Radon er en usynlig og luktfri gass. Den dannes av naturlig radioaktivitet i grunnen og finnes i jordluft de fleste steder. I de fleste hus har man litt inntrenging av jordluft. Dette medfører ofte at inneluften tilføres radongass. Radonkonsentrasjonen angis i Bq/m³, dvs. becquerel radon per kubikkmeter inneluft. Under 100 Bq/m³ regnes som en normal radonkonsentrasjon.

Norge er et av de landene i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluften. Dette skyldes blant annet geologiske forhold. Ca. ti prosent av den norske boligmassen har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m³ som er Strålevernets tiltaksgrense. Det er store lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller. Det bør derfor måles i alle hus!

Radon er et radioaktivt nedbrytningsprodukt

Radioaktive stoffer med naturlig opprinnelse finnes over alt. Ett av disse er uran, som vi finner i jordskorpen og i jordsmonnet. Når uran brytes ned, dannes det en kjede av nye radioaktive stoffer. Kjeden ender med stabilt bly. I denne kjeden finner vi radon. Radon er et datterprodukt av radium. Når radon brytes ned, dannes det en serie radioaktive isotoper av bly, polonium og vismut, som har evne til å feste seg til partikler i lufta.

Radon er en såkalt edelgass. Edelgasser har svært liten evne til å bindes i faste stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe berggrunn og jord og komme ut i luften vi puster. De kortlivede nedbrytningsstoffene fra radon kaller vi for radondøtre. Det er disse som gir stråledoser til lungene ved innånding.

Radon og helserisiko

Radongassen gir i seg selv svært små stråledoser til lungene. Det er de kortlivete radondøtrene som gir mesteparten av stråledosen. Radondøtre dannes kontinuerlig når radon er til stede. Ved innånding vil disse kunne feste seg til f.eks. bronkiene og andre deler av lungene og gi helseskadelig stråling.

Datterproduktene av radon avgir alfastråler. Alfastrålene kan skade cellene slik at de utvikles til kreftceller. Alfastrålene stoppes lett i luft og kroppsvev. Hornhuden danner et beskyttelseslag som er nok til å hindre at strålene trenger gjennom hudoverflaten. Partiklene kan derfor bare komme inn i kroppen ved innånding. De eneste delene av kroppen som får stråledoser av betydning, er de nedre delene av luftveiene, dvs. i hovedsak bronkiene og lungene.